9 myter om botox

Ikke alle burde bruke botox

Vi oppfatter at det er mange misoppfatninger omkring botox i Norge. Enten tror personer på informasjon som rett og slett ikke stemmer, eller så stemmer informasjonen men kun til en viss grad. Det er mange forskjellige myter vi kunne avlivet, men vi har valgt de 9 viktigste i denne artikkelen for å gjøre artikkelen mer leservennlig.

1. Botox er et giftstoff

Denne myten er faktisk riktig, men det er ikke noen grunn til å frykte en botoxbehandling av den grunn. Botox er ekstremt giftig og er kun et annet navn på giftstoffet botulinumtoksinet, som produseres av bakterien clostridium botulinum. Giften kan føre til sykdommen botulisme og kan være dødelig for et menneske. For å være dødelig vil imidlertid en injeksjon måtte være på mellom 0,09 til 0,15 µg. Til sammenligning bruker man normalt kun 0,00073 µg til medisinsk bruk ved injeksjon.

Dosen man injiserer vil dermed være svært liten og fortynnet, og dermed vil ikke en botoxbehandling være farlig, selv om botox i seg selv kan være farlig. Faktisk er en botoxbehandling forbundet med svært liten risiko eller bivirkninger, og dette er er en av grunnene til at behandlingen har blitt så populær.

2. Botox fungerer kun mot rynker

Mange tror at botox er et useriøst stoff som kun brukes til overdreven rynkebehandling. Dette stemmer ikke, og er egentlig helt feil. Botox ble godkjent som legemiddel i Norge i 2002 og brukes i en rekke forskjellige behandlingsformer og forbedrer livet til mange mennesker. Ved siden av rynkebehandling brukes botox blant annet innenfor:

Behandling av overdreven svette: I Norge lider rundt 3 % av befolkningen av såkalt hyperhidrose, som er et annet ord for overdreven svette. Ved å injisere botox direkte inn i svettekjertlene under huden vil man kunne blokkere nerveimpulsene som går frem til svettekjertlene. Som en følge av dette vil produksjonen av svette reduseres. Denne behandlingen er svært effektiv, og forbedrer livet til veldig mange mennesker. Særlig vanlig er det å injisere botox under armene.

Behandling av kronisk migrene: I Norge er det ekstremt mange som lider av migrene, og lidelsen bidrar til å ødelegge livene til mange mennesker og koster samfunnet ekstremt mange ressurser. Inntil hele 15 % av kvinner i Norge lider av migrene. Man antar at mange migrenetilfeller utløses av overaktive muskler i hode, nakke og ryggregion. Ved å injisere botox i musklene vil man kunne blokkere smertesignaler til musklene i disse områdene, og dermed hindre at migrene utvikler seg.

Behandling mot kronisk migrene har stadig blitt mer og mer klinisk dokumentert, og anerkjennes nå som en behandlingsform som fungerer. Effekten fungerer for mange, men det er også mange som ikke merker noen effekt, slik at det er vanskelig å love at behandlingen virker.

Behandling av muskelspasmer: Muskelspasmer innebærer at man har unormal høy spenning i muskulaturen. Dette vil igjen påvirke balansen rundt leddene. Dette fører til mindre kontroll over musklene, nedsatt funksjon i daglige aktiviteter og kan medføre smerte. Ved å injisere botox i musklene kan man forhindre slike smerter.

3. Botoxbehandling tar lang tid

Av en eller annen grunn har en del mennesker en oppfatning av at botox er en kjempekomplisert prosess som tar lang tid. Dette kunne ikke vært lengre fra sannheten. I det medisinske fagmiljøet har behandlingen fått kallenavnet “lunsjbehandlingen”. Grunnen til dette kallenavnet er fordi man rett og slett kan ta en pause fra jobben, kjøre bort til nærmeste botoxklinikk og ta en behandling, og være tilbake innen en time.

Behandlingen er dermed svært enkel og går veldig fort. Tar man botox for å redusere rynker må man kun injisere botox under huden i musklene under rynkene man ønsker å redusere. Dette tar sjelden mer enn 30 minutter.

4. Botox er det eneste alternativet mot rynker

Det stemmer ikke at botox er det eneste og nødvendigvis beste alternativet mot rynker. Det finnes endel andre behandlingsformer, og særlig har rynkebehandling med såkalte HA-fillere blitt særlig populært de siste tiårene. Mens botox sprøytes inn i muskelen og gjør at den knytter seg mindre sammen og på den måten får huden under over til å være glattere, vil en filler sprøytes inn i huden for å fylle opp tomrom i huden og på den måten redusere rynkens synlighet.

HA-fillere består av stoffet hyaluronsyre. Dette er et naturlig stoff som finnes i huden, og bidrar blant annet til at huden blir mer fuktig og elastisk. Rynkebehandling med fillere innebærer dermed liten risiko og bivirkninger, og behandlingen er like enkel som en botoxbehandling. Fillers og botox brukes ofte sammen i sammen, dersom man ønsker å behandle flere ansiktsområder mot rynker. De to behandlingsformene fungerer nemlig ofte best i forhold til enkelte rynker.

5. Botox er kun for de rike

Det er ikke kun rike kjendiser som benytter seg av botox. Alle forskjellige grupper av mennesker tar botoxbehandlinger, også rike kjendiser. Botox ble for alvor kjent på 90-tallet da kjendiser i Hollywood begynte å bruke stoffet, men har siden spredt seg også til vanlige mennesker. Botoxbehandling er også relativt billig i forhold til andre behandlingsformer, og i enkelte tilfeller kan man også få støtte av staten til å gjennomføre behandlingen.

6. Botox er permanent

Det er ikke riktig at botox er permanent. Effekten av en botoxbehandling avtar med tiden da kroppen skiller ut stoffet. Hvor lenge virkningen av en botoxbehandling vil vare vil variere ut fra behandlingsform og hvem som opereres, men normalt kan man forvente at behandlingen varer mellom 6-9 måneder. Etter dette er det bare å ta en ny behandling dersom man ønsker dette.

7. Botox gir et plastansikt og unaturlig resultat

Botox har fått et noe misvisende rykte, da man typisk assosierer dette med et helt stivt ansikt som nærmest har blitt ødelagt av botox. Dette er misvisende og skjer ekstremt sjeldent. De aller fleste injiserer svært lite botox, slik at rynkene bare blir noe redusert. Alle behandlere i Norge har sterkt fokus på å skape naturlige resultater, slik at man i veldig få tilfeller vil se at en person har tatt botox dersom du ikke kjenner vedkommende godt fra før. Bare tenk over dette; det gjennomføres ekstremt mange botoxbehandlinger i Norge, men hvor mange ganger har du faktisk tenkt over at en person har tatt botox?

8. Menn bruker ikke botox

Av en eller annen grunn er det en vanlig oppfatning at det kun er kvinner som tar botox, og ikke menn. Dette er en myte som ikke stemmer. Faktisk så tar veldig mange menn botox til forskjellige behandlinger. Særlig bruker eldre forretningsmenn botox mot de horisontal rynkene i pannen, sinnarynken eller rynkene under øynene. Mange menn bruker også botox for å forhindre overdreven svette, som vi nevnte tidligere.

9. Man kan bli avhengig av botox

Botox gir ingen fysisk avhengighet. Du vil naturligvis kunne bli avhengig av at du føler deg yngre, mer attraktiv og mindre rynkefri, men du vil ikke bli avhengig av selve botoxbehandlingen. Mange velger å ta en ny botoxbehandling etter effekten har avtatt, men dette er ikke fordi de er avhengig av stoffet, men fordi de ønsker å føle seg bra. Man kan imidlertid diskutere om noen utvikler en psykisk avhengighet, men dette blir en annen diskusjon.