Botox mot migrene

Botox mot migrene

Migrene er et stort problem i Norge. Sykdommen ødelegger fremtiden til mange unge mennesker og koster samfunnet millioner av kroner hvert år. Selv om migrene ikke er en dødelig sykdom eller forkorter levealderen, vil migrene kunne bidra til å redusere livskvaliteten betraktelig. Statistikk fra verdens helseorganisasjon viser at hodepine faktisk er den tredje mest vanlige årsaken til uførhet i verden.

Forskning antyder at så mange som en halv million nordmenn opplever migrene. Kvinner blir oftest rammet, hele tre ganger så ofte som menn. Man antar at hele 15% av alle kvinner og 7% av alle menn i Norge lider av sykdommen. Forekomsten er høyest blant kvinner rundt 40 år. Sykdommen inntrer som oftest i tenårene og avtar normalt mot slutten av 40-årene.

Migrene kjennetegnes av plutselige anfall med intens, pulserende hodepine. Anfallet kan vare i alt fra 4-72 timer. Smerten blir normalt forverret ved fysisk aktivitet eller dersom man beveger på hodet. Som oftest blir smerten fulgt av kvalme, lysskyhet eller lydømfintlighet. Hva som er den eksakte årsaken til migrene er ikke kjent, men utløsende faktorer kan være stress, hormonforandringer og/eller enkelte typer mat- og drikkevarer.

Det finnes flere behandlingsformer mot migrene. Vi vil nevne de mest vanlige behandlingsformene senere, men først og fremst vil artikkelen handle om hvordan botox kan brukes mot migrene. Vi vil her forklare hva botox er, hvordan botox kan forhindre migrene, hvordan behandlingen vil foregå, forventet effekt av behandling, eventuelle bivirkninger og lignende.

Botox

Botox er et merkevarenavn på toksinet botulinum toxin type A. Toksinet framstilles fra bakterien clostridium botulinum. Botox ble godkjent som legemiddel i Norge i 2002.

Bakterien er i utgangspunktet svært farlig og i større doser også dødelig. For et menneske på 70 kg vil en injeksjon på 0,09 til 0,15 µg utgjøre en dødelig dose. Til medisinsk bruk ved injeksjon anvender man imidlertid kun 0,00073 µg. Derfor regnes botox som en helt trygg behandlingsform, og det er også knyttet lite bivirkning til injeksjonsbehandling med botox. I mindre doser er dermed botox gunstig i en rekke behandlingsformer.

Det er primært den muskellammende effekten i giften som er formålet med de ulike behandlingsformene. Botox blokkerer nerveimpulsene til musklene legemiddelet blitt injisert i. På grunn av dette får ikke nervene gitt de beskjedene de skal til musklene, og musklene klarer ikke å trekke seg sammen.

Botox blir blant annet brukt for å redusere rynker, løse opp krampelignende tilstander, redusere overdreven svette, redusere urinlekkasje og lignende. Under skal vi imidlertid fokusere på botox mot migrene.

Botox mot migrene

Når man injiserer botox i musklene vil botox altså blokkere nerveimpulsene og virke som et muskelavslappende middel. Teorien bak botox som middel mot migrene skal visstnok ha blitt tilfeldig oppdaget som en bivirkning av rynkebehandling.

Mange pasienter har blandingshodepine, som utløses av en spenningshodepine. Siden migrene er en indre reaksjon antar man at overaktive muskler i hodet, nakke og rygg kan utløse migreneanfall. Ved å injisere botox i ett eller flere av disse muskelområdene vil botox blokkere smertesignalene til musklene, og dermed indirekte blokkere utviklingen av migrene. På den måten vil botox både kunne forhindre anfall og bidra til at anfallene blir mindre smertefulle.

Botoxinjeksjoner mot migrene kan settes forskjellige steder i hode-, nakke- og ryggregionen. Hvor man setter injeksjonene vil avhenge av hvor sterke symptomer og plager man har, samt hva man antar er hovedårsaken til migreneanfallene. I mange tilfeller setter behandleren over 30 injeksjoner. Normalt vil injeksjonene typisk settes i panneområdet, tinningen, nakke, bakhodet og øvre del av rygg og skuldre.

Nålene man injiserer botox med er svært tynne, og normalt vil dermed ikke behandlingen oppleves som særlig smertefull. De fleste mener at stikkene kjennes som små myggstikk. Behandlingen går også relativt fort, og varer sjelden mer enn 15-30 minutter. Etter behandlingen er ferdig kan du normalt fortsette dine daglige gjøremål som vanlig.

Effekt

Botox mot migrene har varierende effekt. Enkelte opplever faktisk så stor effekt at de mener livet har blitt totalforandret, mens andre opplever at botox ikke har noen effekt i det hele tatt. Dette er ikke unormalt og er ofte tilfellet ved mange behandlinger. Alle kropper er forskjellige, og dermed vil alle reagere ulikt på en botoxinjeksjon.

Botoxbehandling er ikke permanent uansett hvilket formål man bruker legemiddelet til, da kroppen med tiden skiller ut stoffet. Botoxbehandling mot migrene er dermed normalt heller ikke permanent. Effekten av behandling varierer fra person til person, men normalt regner man med at effekten vil vare i omtrent 6 måneder.

Det er gjort flere studier på botox mot migrene og det har tatt lang tid å komme med signifikant dokumentasjon på at behandlingen har positiv effekt. På grunn av dette har mange leger og nevrologer kviet seg med å slutte seg til behandlingsformen. I det siste har det imidlertid kommet flere studier som har vist svært positive kliniske resultater, og behandlingsformen har på grunn av dette blitt mer anerkjent og benyttet.

En hyggelig ekstrabonus for mange er at man også kan bli kvitt rynker, da botox er et svært effektivt middel mot rynkebehandling. Særlig gjelder dette hvis du injiserer botox i pannen eller i den såkalte sinnarynken.

Pris/offentlig støtte

En botoxbehandling mot migrene kan være relativt kostbar. Prisen vil for det første vil dette avhenge av om du går til en lege med offentlig avtale eller til privat lege. Totalutgiftene vil behandlingen vil imidlertid primært avhenge mest av kostnadene til selve botoxmedisinen. Ved en migrenebehandling bruker man vanligvis mellom 100-200 botoxenheter, og dette vil koste omkring 4000 kr.

I enkelte tilfeller kan du imidlertid få tilbakeført kostnadene for behandlingen av Helfo. Dette avhenger av om du har blå resept. Kravene for blå resept er at du har diagnosen kronisk migrene og at du må ha prøvd en annen forebyggende behandling på blå resept. Diagnosen kronisk migrene stilles av nevrolog.

Bivirkninger

Det er normalt få bivirkninger forbundet med en botoxbehandling. Dette er relativt sikkert og har blitt vist gjennom mange års bruk av botox til forskjellige behandlingsformer.

Ved alle behandlinger er det imidlertid enkelte bivirkninger man kan forvente. Bivirkninger som kan forekomme som følge av en migrenebehandling av botox er blant annet at man er rød i hoven i behandlingsområdet etter behandling, at man får kortvarige blåmerker i huden, at man opplever kortvarige hodepine og nakkesmerter, at man opplever midlertidig muskelsvakhet i de områdene man har injisert botox, allergisk reaksjon og lignende. Som alle andre injeksjonsbehandlinger er det også en sjanse for å få infeksjoner, men dette er noe en svært sjelden opplever.

I de aller fleste tilfeller opplever en imidlertid ingen særlige bivirkninger ved tollbehandling mot migrene. Da botox ikke er permanent vil også bivirkningene være forbigående.

Merk at denne listen ikke er en uttømmende og at du i alle tilfeller må konsultere med en behandler i forhold til ditt enkelte tilfelle, da alle kropper er forskjellige.

Alternative behandlingsformer

Botox er bare en av mange mulige behandlingsformer mot migrene, og du kan også prøve ut andre alternativer. De fleste vi snakker med har allerede prøvd reseptfrie smertestillende som paracet, ibux og voltaren.

Det første de fleste tester ut er såkalte betablokkere. Mange som prøver dette opplever en god effekt, og opplever både færre og mindre kraftige migreneanfall. Betablokkere er en gruppe legemidler som også brukes til å behandle høyt blodtrykk.

En alternativ behandlingsform er spesialutviklede migrenemedisiner. Den viktigste typen av disse kalles triptaner. Dette er anfallsmedisiner. Disse skal imidlertid ikke brukes forebyggende, men først med en gang du merker at du har et migreneanfall. Mange opplever positiv effekt av triptaner, og medisinene finnes både i nesespray og tablettform. Triptaner bør ikke tas mer enn 8-10 dager per måned, og de skal ikke brukes av personer med enkelte hjerte- og karsykdommer.

Andre behandlingsformer som har vist positiv effekt for mange er blant annet kiropraktorbehandling og akupunktur. Migrene kan ofte forårsakes av stramme muskler i nakken, og kiropraktorbehandling kan dermed bidra til å løse opp disse musklene. Nålbehandling med akupunktur opplever mange som positivt, selv om eksperter ikke helt akkurat har klart å påpeke hvordan behandlingen bidrar til å redusere anfallene.