Hva er botox?

Botoxbehandling

Vi hører stadig mer om botox. Botox ble godkjent som legemiddel i Norge i 2002, og har siden eksplodert i popularitet. Særlig har botox fått rykte som en “lunsjbehandling”. Grunnen til uttrykket er at botox er svært effektivt mot rynker og at behandlingen kan gjennomføres enkelt og hurtig. Dermed kan man nærmest dra til nærmeste hudklinikk når lunsjen starter, injisere litt botox, og rekke tilbake før lunsjen er over.

Dette har ført til at botox som legemiddel har fått et noe frynsete rykte blant mange. Dette er imidlertid ikke fortjent, all den tid rynkebehandling kun er en av mange behandlingsformer man kan behandle med botox. Svært mange får årlig forbedret livene sine vesentlig ved å bruke botox mot for eksempel overdreven svetting, kronisk migrene eller muskelspasmer. Botox er dermed ikke kun et legemiddel som brukes innen kosmetiske operasjoner. Visste du forresten også at botox er en ekstremt farlig gift som kan drepe et menneske i relativt små doser?

I denne artikkelen vil vi svare på alt du måtte lure på vedrørende botox. Vi vil forklare hva botox er, hvilke lidelser man vanligvis kan behandle med botox, hvilken effekt man kan forvente etter behandling, risiko og eventuelle bivirkninger ved botox, alternativer til botox og lignende. Aller først vil vi imidlertid presentere noen fun facts om botox.

Fun facts om botox

  • Botox ble nesten brukt som et biologisk våpen under andre verdenskrig – Når den amerikanske regjeringen begynte å forske på biologiske våpen var botulinum toxinet (botox) i forkant av denne forskningen. Ifølge mange historikere hadde USA planlagt å putte små kapsler med dødelig dose av botulinum toxinet i drinkene til japanske tjenestemenn. Planen ble imidlertid forlatt og dermed aldri gjennomført.
  • Botox virker ikke på rynker som har opphav fra solskader – Botox fungerer kun til å redusere rynker som er forårsaket av muskelbevegelse, men dessverre ikke på rynker forårsaket av solskader. Når huden er skadet fra solen er dette skader på hudoverflaten. Botox fungerer på musklene under overflaten, og er derfor ikke effektivt for å redusere rynker forårsaket av solskader.
  • En av de første botoxbehandlingene ble brukt mot skjeløyde – Strabisme (til vanlig kalt skjeling) kan være vanskelig å behandle, men botox er faktisk en veldig effektiv behandlingsform mot denne lidelsen. I 1950 fikk en en øyelege ved navn Dr. Alan B. Scott godkjenning for å teste effekten av botox på aper. Denne forskningen førte til at botox ble godkjent for bruk til å korrigere skjeling i 1978.
  • Botox ble oppdaget gjennom matforgiftning – Botox er merkenavnet på toksinet som kalles botulinum toxin. Dette toksinet ble oppdaget allerede i 1820, da Dr. Justinus Kerner prøvde å finne ut hvordan noen blodpølser kunne forgifte flere dusin tyskere. Det viste seg at det var en gift i kjøttet som forårsaket dødsfallet. Giften han fant botulinum toxin, bedre kjent som botox.

Hva er botox?

Botox er merkenavnet på botulinum toxinet, som blir produsert av bakterien clostridium botulinum. Clostridium botulinum, bakterien som Botox er avledet fra, finnes i mange naturlige miljøer, inkludert jord, innsjøer og skog. Botulinum toxinet er en gift som er svært farlig og i større doser dødelig. Likevel brukes botox i svært små og fortynnede former i en rekke behandlingsområder.

Man deler inn botulinum toxinet i åtte forskjellige typer, fra bokstaven A-H. Type A og B er i stand til å forårsake sykdom hos mennesker, og blir brukt kommersielt og medisinsk. Type C-G er mindre vanlig, type E og F kan forårsake sykdom hos mennesker, mens de andre typene kan forårsake sykdom i andre dyr. Type H er ansett som et av de dødeligste stoffene i verden, og kun en liten dose kan drepe et voksent menneske. Det er primært botulinum toxin type A og B som brukes til de forskjellige medisinske formålene vi skal nevne i denne artikkelen.

Selv om botox er et giftstoff er det ingen grunn til å la det i seg selv skremme fra behandling. En rekke andre medisiner på markedet er også dødelig i større doser, så botox skiller seg ikke ut på dette området. Forskning tilsier at en injeksjon på mellom 0,09 til 0,15 µg vil utgjøre en dødelig dose for et voksent menneske. Til sammenligning bruker man kun 0,00073 µg til medisinsk bruk ved injeksjon. Dosen er dermed langt under dødelig dose og regnes som relativt risikofri.

Botox er et muskelavslappende middel som brukes til behandling av en rekke tilstander i kroppen. Botox vil blokkere nerveimpulsene til de musklene stoffet er injisert i og dermed vil botox redusere kraftige sammentrekninger i musklene og redusere smertesignaler. Når botox injiseres i huden kan det også påvirke svettekjertlene slik at mengden svette som produseres reduseres. Når botox injiseres i blæreveggen arbeider den med blæremuskelen for å redusere urinlekkasje. På grunn av alle funksjonene til botox brukes legemiddelet til behandling av en rekke tilstander i kroppen, og vi vil nå nevne de vanligste.

Bruksområder

Botox brukes i mange forskjellige behandlingsformer. Vi vil ramse opp forskjellige behandlingsformer, før vi vil ta et dypdykk i de behandlingsformene som er mest vanlige i Norge, nemlig rynkebehandling, svettebehandling og migrenebehandling. Her er noen forskjellige behandlinger botox brukes innen:

  • Rynkebehandling
  • Spasmebehandling
  • Kronisk migrene
  • Overdreven svette
  • Overaktiv blære
  • Skjeling

Botox for å forhindre rynker

Botox er mest kjent for å være et svært effektivt middel mot rynker. Rynker som ofte behandles med botox er de horisontale rynkene i pannen, sinnarynken mellom øynene, smilerynkene under øynene og lignende. Botox fungerer best på de dynamiske rynkene, det vil si, rynkene som dannes av kontinuerlig bevegelse i ansiktet.

En botoxbehandling mot rynker fungerer slik at man injiserer botox inn i muskler som ligger rett under huden. Dette vil føre til at musklene som ligger rett under huden blir lammet. Konsekvensen av dette er at huden over blir glattere og dermed vil rynkene bli mer synlige.

Bruken av botox mot rynker har nærmest eksplodert de siste tiårene. Årsaken er nok den positive effekten botox har vist mot rynker, den enkle og kortvarige behandlingen og at det er liten risiko og farer tilknyttet en botoxbehandling.

En botoxbehandling mot rynker vil sjelden ta mer enn en halvtime, og du kan normalt fortsette dine vanlige gjøremål i etterkant av behandlingen. De fleste vil se et positivt resultat og en relativt stor forskjell avhengig av størrelsen på behandlingen. En botoxbehandling mot rynker er ikke permanent og man må normalt gjenta behandlingen 2-3 ganger i året for full effekt.

Typisk effekt er at huden ser glattere ut og at rynkene jevnes ut. Mange mener de ser betydelig yngre ut som følge av botoxbehandling. Her er noen illustrasjonsbilder som typisk illustrerer før og etter bilder i forhold til en botoxoperasjon mot rynker:

Botox for å forhindre overdreven svette

Botox brukes også ofte mot overdreven svette, såkalt hyperhidrose. Denne behandlingen er svært effektiv og er allment anerkjent blant leger og andre spesialister på området. Man antar at rundt 1-3 % av befolkningen rammes av hyperhidrose, slik at behandlingsformen heller ikke er upraktisk.

Botox kan injiseres i forskjellige områder i kroppen for å forhindre svette. De fleste injiserer botox under armen for å forhindre overdreven svette i armhulen, men andre injiserer botox i håndflatene, føttene, pannen eller lignende for å forhindre svette i disse områdene.

En botoxbehandling mot svette fungerer slik at man injiserer botox med en 20-30 stikk direkte inn i svettekjertlene under huden på det utvalgte hudområdet. Botox vil deretter blokkere nerveimpulsene som går frem til svettekjertlene, og som følge av dette vil svetteproduksjonen reduseres.

Botox mot svette er en relativt enkel og smertefri behandlingsform, og de fleste merker en svært god effekt av denne behandlingen. Normalt vil behandlingen ha effekt i rundt 6-9 måneder.

Botox mot migrene

Botoxbehandling mot migrene blir en stadig mer populær behandlingsform i Norge. Migrene er et stort problem i samfunnet, og man antar at opptil 15% av alle kvinner og 7% av alle menn i Norge lider av sykdommen. Sykdommen ødelegger fremtiden til mange unge mennesker og koster samfunnet millioner av kroner hvert år.

Migrene er en indre reaksjon som man antar delvis utløses av overaktive muskler i hoderegionen, nakkeregionen og ryggregionen. Ved å injisere botox i flere injeksjoner i disse muskelområdene vil botox kunne blokkere smertesignalene til musklene. Dermed vil botox bidra til å blokkere utviklingen av migreneanfall og/eller redusere anfallenes smertegrad.

Virkningen av botox mot migrene er varierende. Noen opplever en svært god effekt, mens andre ikke opplever effekt i det hele tatt. Migrene er en kompleks lidelse og er dermed vanskelig å behandle fullt ut. Varigheten av en slik migrenebehandling vil variere, men normalt vil behandlingen i alle fall ha effekt i et halvt år.

Risiko og bivirkninger ved botox

En av hovedgrunnene til at botoxbehandling har vokst så mye i popularitet er fordi behandlingen normalt innebærer liten risiko og bivirkninger.

Selve behandlingen er relativt trygg og innebærer normalt ingen risiko. Det er imidlertid viktig å presisere at behandlingen alltid må foretas av kvalifisert medisinsk personell, for å sikre at du får riktig mengde botox og at legemiddelet injiseres på riktig sted ut fra formålet med behandlingen.

I Norge er det er kun leger, plastikkirurger, tannleger, samt sykepleiere med skriftlig attest fra lege som får utføre botoxinjeksjoner. Dersom ikke riktig fagpersonell gjennomfører behandlingen kan dette fort føre til asymmetriske resultater, hengende muskler, et frossent uttrykk samt diverse andre farlige konsekvenser.

Normalt opplever de aller fleste få eller ingen bivirkninger ved bruk av botox. Alvorlige bivirkninger forekommer enda sjeldnere. Eventuelle bivirkninger forekommer normalt i løpet av de første dagene etter injeksjonen, og er forbigående.

Normale bivirkninger er at du er rød og hoven i behandlingsområdet, får blåmerker, opplever svekket styrke i musklene, opplever influensalignende symptomer, hengende øyelokk, hodepine, nummenhet, allergisk reaksjon og lignende.

I mer sjeldne tilfeller kan du utvikle uskarpt syn, pusteproblemer, reaksjoner som elveblest og hevelse, nedsatt følelse i huden, svimmelhet, økt muskelspenning, søvnighet og lignende. Slike bivirkninger oppstår imidlertid sjelden.

Det er viktig å presisere at dette ikke er en uttømmende liste, og at du i alle tilfeller må konsultere med en behandler i forhold til ditt enkelttilfelle. Alle kropper er forskjellige og kan derfor reagere ulikt på en behandling med botox. Du kan lese en mer utfyllende liste over bivirkninger ved botox på felleskatalogen.no

Hvem burde ikke bruke botox

De aller fleste kan gjennomføre en botoxbehandling. Noen grupper skal imidlertid avstå fra behandling. Dette er blant annet:

  • Gravide eller ammende mennesker
  • Personer som har en nevrologisk sykdom
  • Personer som går på blodfortynnende medisiner
  • Personer som er allergiske mot botulinumtoksin type A eller noen av de andre innholdstoffene i legemidlet.
  • Personer som har en infeksjon i området som skal behandles.

Pris på botoxbehandling

Hvor mye en botoxbehandling koster er vanskelig å si generelt. Prisen vil variere ut fra hvilken behandling du ønsker, størrelsen på behandlingen samt hvilken klinikk du oppsøker. Normalt er botoxbehandling mot migrene og svette dyrere enn for eksempel botoxbehandling mot rynker, da behandlingsformene krever mer botox. I gjennomsnitt kan man si at en botoxbehandling normalt vil koste fra 2500 til 4000 kr.

Det er viktig å være klar over at du i enkelte tilfeller kan få støtte av staten til visse botoxbehandlinger. Dette er særlig dersom du opplever overdreven svette eller har kronisk migrene.

Alternativer til botox i forhold til rynkebehandling

De aller fleste bruker botox i forhold til rynkebehandling slik at vi ofte får spørsmål om hvilke andre alternativer som foreligger. Botox er ikke den eneste behandlingsformen du kan bruke til å redusere rynker, og vi vil derfor nevne noen andre behandlingsmåter.

For det første finnes det mer krevende og permanente behandlinger. Dette er blant annet plastisk kirurgi og laseroperasjon. Slike behandlinger er noe vi anbefaler til de færreste, da de er krevende, dyre og også mer risikable. Behandlingsformene innebærer også normalt potensielt vesentlig mer bivirkninger enn en botoxbehandling.

En annen mulighet til å behandle rynker er selvfølgelig også å bruke forskjellige fuktighetskremer og lignende. Dette kan ha en effekt, men dette vil naturligvis være langt mindre enn effekten du vil ha av botox, og det er også knyttet stor usikkerhet til hvor mye effekt slik behandling vil ha.

Den mest effektive behandlingen ved siden av botox i forhold til risiko og tidsbruk er HA-fillere. HA-fillere består av stoffet hyaluronsyre som finnes naturlig i kroppen. Den viktigste egenskapen til hyaluronsyre er å tilføre ledd og hud fuktighet og smidighet. På grunn av dette er HA-fillere lite forbundet med risiko og bivirkninger. På lik linje med botox injiseres HA-fillerne med en tynn nål. Mens botox lammer muskelen og på den måten reduserer rynkens synlighet, vil en filler fylle tomrom i huden og på den måten redusere synligheten til rynken.

De vanligste fillerne i dag er restylane, juvederm og teosyal. Sammen med botox har HA-fillerne økt kraftig i popularitet og mange bruker nå dette istedenfor eller i tillegg til botox. Hvilken av disse behandlingsformene vi anbefaler i forhold til rynkebehandling er vanskelig å si konkret, da dette vil variere ut fra hvilke rynker du ønsker å redusere samt dine egne personlige forhold. Behandlingsform burde dermed bestemmes i konsultasjon med behandler i forhold til hver enkelt person.

Det er ikke uvanlig å kombinere bruk av botox og fillere. For eksempel vil ofte botox ha best effekt i forhold til å redusere sinnarynken, mens restylane ofte vil ha best effekt til å redusere linjen mellom nese og munnvik.

Dette bør du vurdere før du tar botox

8 viktige fakta om botox

Det er mye interessant informasjon man kan fortelle i forhold til botox og de forskjellige behandlingsformene man kan bruke botox til. I […]